Sluttkommentar til Albert Banduras sosialkognitive teori

Resiprok determinisme

Bandura mente at en persons adferd ikke kan forstås uten å se på  det gjensidige samspillet mellom adferd, miljø og faktorer i personen. Dette samspillet kalles den resiproke determinismen (Manger m.fl, 2012, s.251). I innlegget om Bandura fokuserer jeg på mestringsforventning, som er et eksempel på en personfaktor. Elever med stor mestringstro vil gjerne yte en stor innsats for  å mestre en oppgave. Dermed påvirker personfaktoren adferden. Denne elevens adferd vil igjen kunne påvirke andre elevers adferd i samme retning slik at læringsmiljøet påvirkes. Andre elever igjen vil kunne påvirkes når de ser at elever med de samme forutsetningene som dem selv lykkes med oppgaven, noe som igjen kan påvirke deres egen mestringstro. De tre faktorene påvirker dermed hverandre i et gjensidig samspill. Jeg husker selv hvordan jeg endret adferd da jeg gikk fra ungdomsskole til videregående skole. På ungdomsskolen hadde vi et klassemiljø hvor alle deltok mye muntlig, og det var nærmest en selvfølge å svare på spørsmål som læreren stilte, eller komme med innspill. På videregående var det ingen andre som svarte, og da sluttet jeg etterhvert å svare selv også. Jeg ble påvirket av miljøet rundt, og ble mer usikker og redd for å feile. På den måten ble min egen mestringstro og adferd påvirket av klassemiljøet. Som lærer tror jeg derfor det er viktig å skape et trygt klassemiljø med gode relasjoner tidlig i skoleåret. Både mellom lærer og elev, og mellom elever. Elevene må også bli møtt med å tydelige forventninger til at de deltar aktivt, og at det er rom for å prøve og feile.

Relasjonsbygging

I innlegget om Albert Bandura og den sosialkognitive teorien konkluderte jeg også med at gode relasjoner mellom lærer og elev er en viktig forutsetning for å øke elevens forventning om mestring. God relasjon mellom lærer og elev kjennetegnes blant annet av gjensidig respekt og tydelige forventninger. Læreren må også opptre vennlig og støttende. (Lyngsnes og Rismark, 2014, s. 138). For at læreren skal få respekt mener jeg det er det viktig å selv behandle elevene med respekt og rettferdighet, samt møte godt forberedt til timene, slik at elevene opplever at læreren er faglig dyktig. Her tror jeg også at vennlig disiplin, der man begrunner hvorfor elevene skal gjøre som de får beskjed om, fungerer bedre enn autoritær disiplin som gjerne kan føre til frykt heller enn respekt. Elevene må også oppleve at læreren bryr seg om dem og viser interesse for dem. Det å lære seg navn tidlig i skoleåret, og bruke navnene flittig mener jeg er en viktig start i denne retningen. Selv har jeg ofte fokusert på å skape gode relasjoner mellom elevene tidlig i skoleåret, gjennom diverse bli kjent leker og gruppeoppgaver. Her kan jeg gjerne begynne å delta mer selv for å bli bedre kjent med elevene så tidlig som mulig, og for at de skal bli bedre kjent med meg. Det å fortelle litt mer om seg selv i starten vil nok også bidra til at elevene føler at de kjenner meg litt bedre som person, og ikke bare læreren som skal lære dem pensum. Jeg husker selv at de lærerne jeg hadde best relasjoner til var de som ofte ble stående igjen å prate med elevene i friminuttene. Det å bli igjen i klasserommet mellom timene tror jeg kan gjøre at flere elever tar kontakt, og at relasjonene dermed utvikles, som i sin tur påvirker læringsmiljøet i positiv retning.

 

Litteraturliste

Lyngsnes, K. M., & Rismark, M. (2014). Didaktisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget.

Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T., & Helland, T. (2012). Livet i skolen 1: Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget.

 

 

Reklamer

About Skjønn Forening

Jeg er en reiseglad og kreativ person som blogger om mine to store lidenskaper; reise og kunst/hobby.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: